Arvid var en særpreget person og var kjent langt utafor Ansneslandet. Ikke minst fordi han var en svært dyktig skredder, som sydde både herre- og dameklær. Han var også en redningsmann for utenbygds folk som hadde vært på fest på Ansnes og ikke kom seg hjem. Arvid tok stadig imot besøk og holdt nattlige gjestebud med noe å drikke og spise, også for ansneslendinger.
Arvid huskes først og fremst for sin skreddervirksomhet. Han gikk skredderlære i Oslo og kunne sitt yrke svært godt. Han satt på skredderloftet og sydde både sent og tidlig, og som oftest ble det mest sying om natta. Arvid Skredder sydde de fineste herredresset og damedrakter. Herrebukser var en annen spesialitet. Ellen Slåttavik hjalp ham med arbeidet. Andre sydamer som hjalp til innimellom var Maren Jektvik, Sigrid Bjørnnes, Ellen Kristoffersen og Alma Eidsvåg.
En gang skulle Arvid sy dress til gammellensmannen Trygve Kvernmo. Som oftest kom de to godt overens. Denne gangen hadde Ariv et aldri så lite horn i siden til kunden. Arvid snudde den ene fremstykket på dressen gal vei, slik at stripene ble feil. Lensmannen klaget selvsagt over det noe spesielle plagget, men fikk til svar fra skredderen at han hadde gått tom for stoff.
Fra midten av 1950-tallet hadde han også butikk i kjelleren. Her solgte han garn, stoffer og gardiner. Innimellom tok han også inn andre varer. Her fikk man blant annet kjøpt parafin. Han hadde også et rom han kalte Ranumsloftet. Agenter fra tv- og radiobutikken O. Ranum i Trondheim kom utover med varer, og Arvid solgte radio- og fjernsynsapparater til ansneslendingene.
Arvid var en kreativ kar. Lenge før Ansnes fikk elektrisitet, produserte han sin egen strøm ved å sette opp en slags vindmølle på taket. Rett som det var , klatret han opp og snudde på utstyret. Gevinsten var lys i huset allerede før Annen verdenskrig. En gang fikk han det for seg at Ansnes trengte en kafé. Da delte han inn førsteetasjen i båser hvor folk kunne sitte og nyte sin kaffekopp.
I festlige lag tok Arvid gjerne fram gitaren, og han elsket å lage egne sanger. Selv hadde han planer om å spille inn plate med selvkomponerte sanger, men prosjektet ble aldri noe av. Flere av hans melodier er blitt fremført senere av andre. Hitra Trekkspillklubb har for eksempel hentet fram Fillfjordsvalsen. En annen sang som ble populær i bygda, var Stornavar’n. Den handlet om onkelen Konrad som var godsnill og lånte bort verktøyet sitt til andre. Ofte ble det ikke levert tilbake, og Konrad var ingen innkrever. Kona Konrad-Anna hadde mindre imot å hente inn det utlånte. ”Du æg da væl navar’n din sjøl”, sa hun til Konrad, og det var akkurat det Arvid skrev om i sangen. Han skrev også en rekke dikt, ofte om folk og hendelser i lokalmiljøet, og det var vidd i det han skrev. Dessuten var han glad i å opptre. I tospann med Edvin Ansnes pleide han å stå for underholdningen på lokale arrangement. Innimellom var Erling Martinsen med som billettør. Mange har hevdet at Arvid kunne nådd langt som showmann, for han elsket å stå på scene.
Her er noen andre av Arvids komposisjoner: Fillfjordvalsen, Barmfjordvalsen, Lille Lola Li (foxtrot), Min Hawaiipike (foxtrot), Alene til deg (tango), God natt Marie (vals), Tanker på hjemmet og mor, Roturen (barnevise), Hitravisa, Rengskura (vise), Lillegutts bursdag, Ho Marit va nygift, En vårdag i mai, Den gamle grind, ved det eldgamle vann, Skuffet, Et sårt barndomsminne, Inger Elida (sjømannsvals) og Sjømannslengsel (sjømannsvals)
Ei tid leide han ut kjelleren, som ble omtalt som verdens minste leilighet. Lærer Ragnvald Løberg bodde blant annet her. Det samme gjorde ekteparet Paul og Alise Skarshaug. Alise var datter av Mali Kongsvold som er omtalt i kapittelet om Gåsvollan.