Maren ble konfirmert den 25. november 1827 i Dolm kirke. Få år etter kom hun i tjeneste hos gamle sogneprest Tobias Brodtkorp på Dolm, og det fortelles at hun var svært godt likt.
I juli 1833 ble hun gift med Ola Pedersen fra Jektvika på Dolmøya. De mistet sitt eneste barn ved fødselen i 1834. Maren og Ola var selveiere, og det går frem at de stod seg bedre økonomisk enn de fleste. Som vanlig var, drev Ola jorda og sjøen sammen med kona si og tjenerne.
Under skreifisket ved Titran våren 1847 ble Ola syk. Han reiste hjem, men ble raskt verre og døde etter et par uker. Ikke lenge etter ble Maren anklaget for å ha forgiftet mannen sin. Saken grep om seg. Det ble foretatt obduksjoner av liket, anklage ble reist og den 27. juni 1848 kom saken opp for Fosen underrett. Der ble Maren frikjent. Det ble hun også i Søndre Trondhjems Amts overrett 21. august samme år. Men da saken kom opp for Høyesterett 25. november 1848, ble hun dømt til døden ved halshugging.
Dommen ble fullbyrdet ved Bruholmen på Dolmøya den 11. juni 1849.
Historien om Maren fremføres i Dolm kirke annenhvert år.