Litt om dagligvareforretningen

K.H.Norbotten & Co.

og innehaverne

Elfrida (1923-2005) og Karl H. Norbotten (1922-2009)

og litt om konkurrenter og om fortsettelsen.

Gunnar Christoffer Lossius

Vinteren 1951/52 ble det store endringer når det gjaldt handelen i "gammel-Fillan" da driverne av de to butikkene begge fant ut at de ville gi seg. Den ene driveren var Helga Brustad Aune.  Hun og ektemannen hadde fra 1912 handlet i Barman, men flyttet til Fillan rundt 1940 og etablerte seg nede i Fillvågen i brygga til Alfred Glørstad og broren John som de to kjøpte i 1932. Helgas ektemann, Johan Aune døde høsten 1951 og enken var blitt 65 år og ønsket nå å flytte til Trondheim og ville dermed selge butikken i Fillan.

På naboeiendommen hos Thore Lyche og kona Emmy, født Rogne, hadde det vært drevet handelsvirksomhet siden 1912 da han og Emmy tok over etter hennes far Sivert Rogne. Thore Lyche nærmet seg nå de sytti og han og kona ønsket roligere tider, og butikkdriften var i ferd med å avsluttes.

Den 3. februar 1952 ble det private Fillfjorden Samvirkelag stiftet hjemme hos Gustav Mellemsæther i Leirvågen hvor 20 av de 26 allerede tegnede medlemmer møtte. Samvirkelaget kjøpte brygga til Lyche og startet ganske umiddelbart ny handelsvirksomhet der.

I Trondheim bodde Elfrida og Karl Henry Norbotten, begge fra Hitra. Frida hadde vært ansatt i Adresseavisen de siste fem årene, og Karl var utdannet stuert og reiste til sjøs. De var i ferd med å planlegge husbygging i byen. En dag på etterjulsvinteren 1952 ringte Karls stemor, Ellen Norbotten, fra Sætra i Hestvika, og fortalte at den ene av butikkinnehavere i Fillan skulle legge ned virksomheten. Hun anmodet Frida og Karl om at de måtte komme utover og ta seg av dette. Etter å ha vurdert situasjonen ble det til at de tok kontakt med Helga Aune og Glørstad i Fillan, og snart fikk de tilbud om å overta handelen etter Aune. De takket ja til det, og de fikk også leie brygga til Glørstad. Frida og Karl sluttet i sine respektive jobber og flyttet til Fillan, hvor de også fikk leie «Haugsletta» av Glørstad hvor de ble boende.

Frida og Karl hadde spart sammen litt penger med tanke på huskjøp mens de bodde i Trondheim. Disse kom godt med da de kjøpte varebeholdningen etter Helga B. Aune. I tillegg kjøpte de det gamle driftsutstyret som besto av bl.a. kjøpmannsdisk, aggregat, vekt, trillebår og kjelke. Det hele ble betalt kontant den 10 mars 1952, og kjøpesummen var totalt kr. 4047,50.

Frida var handelsskoleutdannet, men hadde ennå ikke fått sitt handelsbrev, hvilket var et krav på den tiden for å drive forretning. Firmaet måtte registreres på en som hadde, og et naturlig valg ble Karls svoger Emil Børø, som skulle ta over E. Nordbottens eft.  på Sætra i Hestvika. Denne forretningen var eid og drevet av Karl Henrys stemor, Ellen Norbotten. På papiret ble Emil Børø stående som medeier av K.H. Norbotten & Co inntil Elfrida fikk sitt eget handelsbrev, ikke så lenge etterpå.

Frida og Karl Norbotten hadde ingen kjennskap til etableringen av Fillfjorden Samvirkelag. Hvis de hadde visst om den etableringen ville de nok ha blitt i Trondheim.

Samvirkelagets første bestyrer var Kåre Akset fra Fjellværsøya, og laget fikk faktisk igangsatt sin virksomhet like før Karl H. Norbotten hadde alt på stell i nabobrygga. K.H. Norbotten & Co. åpnet dørene i mars 1952.

Etableringen av to butikker samtidig i gammel-Fillan innen en radius på 50 meter ble nok ikke som driverne hadde tenkt seg, og Frida og Karl innså raskt at det var nødvendig å skaffe  inntekter utover det butikken kastet av seg. Høsten 1953 reiste derfor Karl til hvalfangstbasen Grytviken i Syd-Georgia i det sørlige Atlanterhavet hvor han hadde fått arbeid som kokk. Turen en vei tok ca 3 mnd.

Med Karl borte hadde Elfrida ansvaret for både butikken og for to små jenter som ble født med ett års mellomrom i april i 1952 og 1953, men selv om Frida hadde anskaffet seg hushjelp/butikkhjelp så var det i perioder vanskelig. Det gikk rundt på et vis selv om handelen aldri ble det helt store, for det bodde jo ikke så mye folk i Fillan på 1950-tallet. Og to butikker nede i Fillvågen på den tida var nok i overkant.

Karl var borte i omtrent ett og et halvt år før han gikk i land for godt i 1955 og tok straks ansvar i butikken.                                                                                        

Hjemmet deres, Haugsletta, lå like ved butikken. Der var det ofte folksomt fordi publikum fikk nyte godt av Frida og Karls gjestfrihet når de skulle ut å reise slik at de kunne vente på Fosenbåten i leiligheten. 

I en landhandel på den tiden fantes mangt og mye. Slik også hos K.H. Norbotten & Co, som førte både tøy, sko og ski samt alskens annet utstyr og husgeråd. Mye av matvarene kom fortsatt til butikkene "i stort", f.eks. ble mel og kaffe, ris og sukker og mye annet solgt i løs vekt fra sekker og poser og fra skuffer og skap. Folk bakte som regel brød selv, men også butikkene tilbød fabrikkbakte brød, som de fikk levert en gang i uka med båten i fra Trondheim. Det samme med pølser og kjøtt som kom til butikkene i spann fylt med saltlake. Fórmel i 50 kilos sekker var en vanlig "hyllevare", og på den tiden foretok kjøpmannen ennå byttehandel ved at f.eks. en gårdbruker fikk fórmel i bytte mot egg. Det hendte nok ikke rent sjelden at mel - og annet - ble spist av mus nede på brygga til Alfred da det var vanskelig å forholde seg til disse ubudne gjestene, spesielt vinters tid.

Ei hånddreven pumpe fra BP og bensin fra fat fikk de ganske raskt på plass.

Karl Henry Norbotten ble tidlig på femtitallet kommisjonær hos Norsk Tipping. Dette vervet ble skjøttet godt og firmaet hadde i hele sin levetid en tippeomsetning fullt på høyde med de andre i kommunen. Dette ga et også lite bidrag til butikkassen, men det var mye manuelt arbeid med tippekupongene, spesielt før versjon 2 av "tippemaskina" kom rundt 1980.

Ca 1965 bestemte imidlertid Elfrida og Karl Norbotten seg for å bygge ny butikk oppe ved hovedveien. Der fikk de kjøpt tomt av grunneier Allette Fillan. Driften nede i Fillan var tungvint og brygga var kald. Landveien var nå blitt viktigere enn sjøveien, og det var derfor nødvendig å tilpasse seg samfunnsendringene. Både nytt kommunehus og ny skole var akkurat bygget inne "på myran". Og mer skulle komme.

I 1967 flyttet K. H. Norbotten & Co. inn i sitt nybygg med butikklokale i hovedetasjen og med leilighet i tredje etasje. Karl var selv med under byggingen så ofte han kunne komme fra nede i Fillan. Etter noen år kom et tilbygg som huset Bøndernes Bank, forløperen til Trøndelagsbanken og senere Fokus Bank. Banken hadde tilhold der til de førte opp sitt eget bygg i 1979.

Nybutikken ble Hitra og Frøyas første selvbetjente butikk, og sortimentet var fortsatt assortert landhandel med bl.a. kjøkkenutstyr, jernvarer, noe manufaktur, strikkegarn, fiskeutstyr, ole, gass og bilbatterier m.m. To nye bensinpumper ble montert av BP (British Petroleum), forløperen til Norol og Statoil, en med Super bensin (98 oktan) og den andre med normalbensin (95 oktan). Ennå gikk de fleste lastebiler og traktorer på bensin så dieselpumpe var det ikke snakk om. Fra 1. etasje (butikkens kjeller) ble det imidlertid solgt både parafin og diesel fra fat via håndpumper i kjelleren.

Handelen ble doblet allerede første året og gikk bedre for hvert år. Tidligere er nevnt en kjelke som ble kjøpt sammen med butikkinventaret da de etablerte seg nede i Fillan i 1952. Denne kjelken het «Fætten» da den skal ha blitt laget på Fætten på Fjellværsøya. Nede i Fillan ble kjelken brukt til varetransport mellom kaia og brygga når forholdene lå til rette for det. Etter at de flyttet inn i nybutikken ble «Fætten» de første åra brukt til å hente melk på meieriet vinters dag. På sommers tid var det trillebåra som ble brukt til slikt, fram til 1972, da det ble innkjøpt en godt brukt varebil.

På tidlig syttitall var det omtrent slutt på at matvarer ble solgt i løs vekt, det meste var da ferdig pakket i små forbrukerpakninger.

Butikken ble etter hvert både for liten og upraktisk. På 80-tallet ble savnet av moderne utstyr som kjølerom og stor nok frysekapasitet etter hvert stort. Melk f.eks, ble lagret i kjelleren, det samme med mineralvann og øl, så det ble voldsomt mye bæring og mange tunge tak.

Et nytt påbygg som inneholdt fryserom, et stort kjølerom med hyller bak glassdører i front og et romslig lager med lastebilrampe ble ført opp. Driften ble veldig mye enklere og lettere, og butikken ble bedre og større, ca 400 kvm. Dette ble imidlertid en tung investering for bedriften, da det likevel viste seg å ikke gi det ønskede resultat, mye på grunn av et forskjøvet sentrum som hurtig utviklet seg noen få hundre meter sørover langs riksveien.  For nybygginga i Fillan stoppet ikke med skole og rådhus – utenom boliger ble bl.a flere dagligvarebutikker etablert. Fillan var i sterk vekst, hvilket også medførte større konkurranse for bransjen. Sæthers dagligvarer startet opp høsten 1966, så etablerte MATO seg i HitraTorget. Senere ble MATO erstattet av Rimi.  I 1984 bygde også Fillfjorden Samvirkelag nye lokaler «oppe i sentrum».

Karl Norbottens butikk hadde dermed havnet på "feil side av svingen", og ute av syne fra sentrum. Nedturen var påbegynt, og det ble noen tunge år før det hele resulterte i konkurs våren 1991. Nesten 40 års forretningsvirksomhet var dermed over for Frida og Karl Norbotten.

Mens åpningstidene for gammelbutikken nede i Fillan i hovedsak var styrt av publikum, så husker man at på 80-tallet var vanlig åpningstid i butikkene på Hitra mellom 09 og 17 på hverdager og mellom 10 og 13 på lørdager. Det er en vesentlig forskjell til nåtidens nesten "døgnåpne" utsalgssted.

Konkursboet etter K.H. Norbotten & Co. ble kjøpt opp av Norbottens datter og svigersønn, som begge hadde arbeidet i butikken i mange år. De startet et par uker senere opp igjen i de samme lokaler under sitt eget firmanavn Norbotten AS. Nå med et enklere konsept som var snevret inn og dreide seg i hovedsak om dagligvarer. Et viktig moment for den videre driften var at drivstoffanlegget ble nedmontert og forsvant med konkursen, og at bensinsalget ikke ble reetablert etter dette.

På tross av lav husleie i Norbottenbygget, og på tross av billig arbeidskraft ved at de gamle driverne sto på for de nye, gikk handelen såpass trått at lønnsomheten likevel aldri ble god nok. Tidlig i 1993 tok de nye driverne beslutningen om å legge ned handelen på stedet, for heller å satse på kiosk i sentrum. Dette skjedde i månedsskiftet mai/juni samme år ved at Norbotten AS åpnet kiosken Logus kiosk & spilleservice, i det nordvestlige hjørnet i Fokus Banks bygg  i "nye" Fillan sentrum. Ikke i regi av Narvesen, som kom på banen og var interesserte, men snart som medlem av kioskkjeden "Harlekin" som var en innkjøpskjede for kjøpmannseide småbutikker. Kiosken ble ganske raskt en suksess, og holdt åpent 88 timer i uka. Etter et par år endret kjeden sitt navn til MIX, og Norbotten AS endret sitt navn til Logus Kiosk AS. Vervet som tippekommisjonær var overdratt fra K.H.Norbotten & Co, og kiosken var alltid nr. 1 på Hitra og Frøya når det gjaldt spilleomsetning. Snart fikk kiosken også kommisjonærverv for Norsk Rikstoto, som den eneste på Hitra.

I 2000 ble Logus kiosk lagt ned og erstattet av en ny kiosk i det nye HitraTorget. Eierne og driverne var de samme.

Frida og Karl Norbotten kjøpte tilbake bygget sitt etter konkursen i 1991, og de ble boende i leiligheten til 2000 da de solgte bygget til Åge Kaasbøll, og flyttet til sin omsorgsbolig på "Blåfjell", som de aller første som kjøpte seg inn.

Etter dagligvarebutikken var det først Frøya-Trøya som hadde utsalg i Norbottenbygget før Edel Bertha Rakvåg fra Ålesund åpnet en brukthandel som hun holdt gående i flere år. Senere ble det etablert et treningsstudio som hadde tilhold i lokalene. Etter det hadde Kontorplan AS sitt utsalg der fram til 2014. Siden da har det vært restaurantdrift i bygget.