Historier

» Vis alle     «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 47» Neste»     » Lysbildefremvisning

Astrid Petra Tande om livet på Lya

Astrid ble født i 1927 på Lya, pikenavnet var Tande og hun vokste opp som den nest eldste av fem søsken, det var vanlig at barna fikk ta del i arbeidet på gården fra de var ganske små.

Gården jeg vokste opp på var hovedbruket på Lya og vi hadde til tider åtte melkekyr, ungkrøtter, hest, gris, høner og opptil 35 til 40 sauer på gården, far drev som attåtnæring med tre laksenøter i området. På gården ble det dyrket korn og forskjellige grønnsaker og potet, og melken gav smør og ost, og i tillegg har vi havet og fisken som var godt å ha både til mat og inntekt. Det var en fin frukthave med både epler og pærer, men de var nokk mest til eget bruk.Det var mye arbeid både for mamma og pappa, vinterkveldene på kjøkkenet ble ofte brukt til spinning av garn med ull fra sauene og borte ved kjøkkenbenken satt pappa og bøtet nøter og garn.

Når våren kommer så dukker minnene om Lya og alt som var der opp igjen, det var så fint når bjørka fikk musører og når Gullregnet blomstret om sommeren. Vi hadde alt av goder naturen kunne by på her ute på det lille øylandet, tidlig kom Tjeld og Spove og etter hvert kom Terna, eller som vi sa ”Teinna”. Når alle trekkfuglene var kommet ble det liv å røre i fjæra og etter en lang vinter. Pappa sådde korn på åkeren og sauene ble sluppet ut sammen med fjordlammene som hadde overvintret, da var det vår og liv på Lya.

Jeg var også med far ute på sjøen for å klargjøre laksenøtene, han hadde nøtene ved Kjerringøya og ved Hallarøya som lå litt sør-vest for Lya. Inne på øya Lya var det nokså store vann, det var Langnesvatnet og Lyavatna, der ble det dyrket søsters som også den gang var en delikatesse.

Pappa var tidlig ute med i oppdrettsnæringen, laget som dyrker østers ble kallt ”Tandes Østersanlæg” med adresse Lyen, Hitteren.På veggen hos Astrid henger ett lite stykke oppdrettshistorie fra farfar og pappa drev østersoppdrett i Lyavatna på midten av 50 åra.

Jeg hørte det på trinnene i trappa at det noe var galt. Tidlig en morgen hørte jeg at far kom opp på loftet, jeg var 13 år den gangen og det var tidlig på våren og det var 9. april. Med en litt forskrekket stemme sa far at vi måtte komme ned på kjøkkenet med en gang, det var noe han måtte snakke med oss om.Samlet rundt kjøkkenbordet tok far til orde og fortalte at det har brutt ut krig i Norge, stemningen ble usikker og vi ble vel litt betenkt over det som hadde skjedd. Men inne på kjøkkenet hos mamma var det godt og varmt etter at det var fyrt opp i ovnen med torv som var tørket våren før, og det var satt ut heimbakakak og heimsmør. Med mat på bordet og alt så ut som det pleide, var det for en ung jente som bodde så avsides til på ett lite øyland ikke lett å forstå at det var krig i Norge.

Livet på Lya gikk stort sett som vanlig med arbeid og alle syslet med sitt, men det var liksom en usikkerhet i alt for det var jo tross alt krig. Det var lite penger blant folk på den tid så det var om å gjøre å dyrke det meste selv, men der ute på øya led vi overhode ingen nød. Den største og kanskje viktigste matkilden var vel havet og fisken, men også alt hva gården kunne gi av grøde.

Jeg har bestandig likt våren og hva den bringer med seg, slik var det også en vårdag vi var på tørvhauan ute på Lyngøya. Det var bror min og en nabo som holdt på å ta tørv, det var fint vær og Tjelden satt på neset i sola, da fikk vi se pappa kom roende i en forferdelig fart heimafra. Han rodde så det fosset om baugen. No trur æ det har hent noe forferdelig heim sa bror min og vi styrtet nedover mot fjæra for og høer hva det var som har hendt. Pappa reist seg opp i færingen og slo utover seg hendene, så ropte han med han hadde mål: "I dag skal dere ikke arbeide mer for no er det fred i Norge, kom heim ho mamma skal kok rømmegrøt i dag". Rømmegrøt ble det og naboen kom med bløtekake, vi feiret at det var fred i landet og at vi kunne fortsette det bekymringsløse livet på Lya hos mamma og pappa.

Vi er veldig heldige som får oppleve våren med 8. mai hvert år og at det fortsatt er fred i landet, da tenker jeg på pappa som kom roende til Lyngøya der vi tok tørv til neste vinterbrenn med den gledelige beskjeden om fred i Norge. Jeg har takket Gud for alt det gode jeg har fått i livet.

Nå har jeg hatt ett rikt og godt liv, jeg giftet meg med Fridtjof Torsø og fikk en datter. Hun fikk to barn og nå har livet gått videre og jeg har blitt oldemor til tre små barn, så synd at jeg ikke lenger har Fridtjof sammen med meg, men det er vel livets gang dette sier Astrid. En tåre kommer i den gamle damens øye og hun ser ut av vinduet og ned på sjøen ved heimen sin på Melandsjøen eldresenter, slik hun gjorde mange ganger fra Lya med utsikt til Tustna Stabban og alle holmene rundt om sin barndoms øy.

"Jeg tenker ofte på Lya når jeg sitter her om kveldene, jeg har så lyst til å besøke Lya igjen. Men jeg er vel for gammel og det er vel ikke slik der ute nå som det var når jeg vokste opp, kaia som ble anløpt både av Mørebåtene og Fosenbåtene er vel ikke mer der inne på Lyabukta lengre" sier Astrid. Stille og litt trist sier den gamle damen fra Lya: "Det er no litt trist at alt vi bygde opp nå ligger brakk og at den fine plassen ikke er bebodd og at det ikke lengre er barnelek og latter på tunet inne i Lyabukta".

Med husdyr, frukt, grønnsaker, østersoppdrett, havet og fisken som ressurs hadde vi en fin oppvekst på min barndoms øy som ligger i mitt hjerte og` litt sørvest for Hitra. Kanskje det er best at jeg har Lya i tankene slik det var i gamle dager. Jeg har takket Gud mange ganger for den fine tiden jeg har hatt og at alle mine har vært snille mot meg. Livet har vært fylt med meningsfulle oppgaver og jeg er så takknemlig for livet jeg kan se tilbake på.


Eier/kildeAstrid Thorsø forteller til Einar Brendboe
Datoca.2013
StedLya, Forsnes, Hitra
Linket tilAstrid Petra Tande

» Vis alle     «Forrige «1 ... 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 47» Neste»     » Lysbildefremvisning