Nå når det lakker og lir imot jul igjen tenker den nå nitti år gamle Tordis Kjølsø, født Hestnes, og som i dag bor på Melandsjø omsorgsenter tilbake på den tiden som barn på gården Bakkan.

Det er lenge siden nå, men tiden flyr fort av sted sier den eldre damen. Hun tenker tilbake på sin barndom og alle de fine julefeiringene som vi hadde sammen med mor og far og alle søstrene mine på gården Bakkan som ligger øverst i bygda Asmundvåg på Hitra.

Tordis var yngst sammen med sin tvillingsøster Jonny, av fem søstre og tvillingene var født på høsten i 1922. Foreldrene var Gabriel og Ragnhild Hestnes født Kongensnes.

Oppe på Bakkan var det fint å vokse opp, og vi var umåtelig glade i mor og far alle vi søstrene.

Vi lærte mye av mor og far.

Når det var arbeid på gården var vi med på alt og av det lærte vi mye, mor var hjemme og stelte med hus og fjøs. 

Mens for far besto arbeidsdagen for det meste av arbeid med gårdsdrift. 

Far hadde i sine unge år lært så sy både dresser og skjorter, han var inne ved byen i Hommelvik og gikk skredderlæra.

Som skredder var det ikke mange kroner å hente men det hjalp da på det også, når det ikke var annet lønnet arbeide og oppdrive.

Når det nærmet seg jul ble det bestandig spørsmål om slakter, og da var det slakting både på Hestnes og Hofstad så far hadde en travel til førjulstid.

Hjemme ble det slaktet en gris til jul, og noe av flesket ble solgt for det gav noe innkomme til mor og far som hadde oss fem jentene som skulle ha både klær og sko.

Oppe på Bakkan var vi veldig heldige, vi hadde både grønnsaker og en stor bærhage med to sorter epletrær med både sommer og vinterepler.

Vi hadde så mye korn selv at det ble bakt både flatbrød og brød, men til jul da kveitkak skulle bakes ble det kjøpt mel på Hopsjøen.

Når grisen ble slaktet ble alt utnyttet så det var ikke mye som gikk til spille, blodet ble til blodpølse og innmaten ble det laget innmatpølser av.

Det var travle tider på kjøkkenet til mor før jul, tarmene fra grisen ble vasket og lagt i vann i en slags kalkblanding. Så ble de vrengt og skrapt rene, for på innsiden var det ett fettlag som måtte bort. Tarmene ble så fine og rene som det fineste silkepapir og tarmene ble lagt i en saltoppløsning så de ikke skulle bli skjemt på nå slags vis.

Da mor skulle i gang med pøse laging var vi jentene med og dro på kverna, det ble påmontert ett pølsehorn og ferdigkrydret innmat ble malt sammen med byggryn og kvernet inn i de rene grisetarmene.

Blodet fra grisen ble det laget blodpølse av, men der ble det ikke brukt tarmer. 

Blodet ble tilsatt krydder og i senere tid var det også brukt noen rosiner i pølen sier Tordis.

I stedet for tarmer ble det brukt en slags sylinder av tøy til å ha blodet i før blodpølsene ble kokt, og det var veldig gode pølser mor laget til jul.

Resten av grisen ble saltet og lagt på stabburet, pølsene ble hengt opp for å tørke litt før julematen skulle forberedes.

Noe av slaktet ble solgt til butikken hos M. P. Asmundvåg på Hopsjøen sammen med hjemmelaget smør og egg fra gården.

Nissen var i skyggene fra fjøslykta.

Det var ikke elektrisitet på Bakkan så det var ikke frysemuligheter den gang men det fantes andre måter å oppbevare grønnsaker, frukt og kjøtt på. Det var hermetisering, tørking og sylting som var de mest vanlige måtene og oppbevarte matvarene på.

Fjøslykta var flittig i bruk og av den ble det kastet skygger som vi ofte skremte opp hverandre med og sa det var nissen som var der, men det var bare skygger fra fjøslykta som spilte i mørke.

En annen ting vi tidlig fikk lære var å omgås åpen flamme både inne og ute og være forsiktig med den så ikke vi kom i skade for å sette på varme på noen steder.

Vi hadde også utedo i fjøset og da var det godt at vi var to jevngamle som kunne på dit sammen på kveldene når det var mørkt, så Jonny og jeg hang mye sammen med hverandre.

Men for å unngå mørket ble ofte de gjøremål som kunne gjøres unna mens det var lysdag utført før det ble mørkt.

Sauene gav ull og mor kardet og spant garn som senere ble til varme klær til vinteren, det var ikke vanlig for oss jenter at vi hadde bukser. Men vi hadde lange skjørt og under hadde vi hjemmelaget undertøy og lange ullstrømper med snøreliv som mor hadde laget av ulla fra sauene.

Det var nok en lettelse for mor og far da all gårdens grøde var i hus på høsten, alt fra torv som ble tatt på sommeren til korn som ble høstet utpå høsten.

Grønnsaker ble lagret lagvis med mose i kasser i kjelleren og saft og sylting var klar.

Eplene ble det tatt godt vare på og det var spesielt vintereplene som holdt seg godt utover mot jul og en stund utover nyåret.

En av de som bidro mest med tunge tak på gården var nok hesten, den var forferdelig snill og fikk godt stell av far som så verdien av den hjelpen som hesten gjorde på gården.

Jeg tenker ofte på den hesten, det var en dølehest som hadde navnet Tyra. Jeg minnes at Tyra en gang fikk ett føll og da var det stas å gå i stallen. 

Du skjønner det att etter at Tyra fødte føllet så ble hun så veldig glad i rognebær, og vi jentene var ikke vanskelig å be da far sa vi måtte plukke noen bær til Tyra. Hesten viste en slik glede når den fikk rognebær at det var lønn nok for oss som var så glade i dølamerra på Bakkan.

Det nærmet seg jul og det var først i advent snøen lavet ned og alle trær og busker fikk ett dekke av fin hvit snø, som gjorde vår verden om til ett vintereventyr.

Da var det ut å leke i snøen, det var litt upraktisk med sid stakk og dyp snø. Men ullstrømpene var gode og varme og vi enset ikke kulden. 

Det var bratte bakker ned fra gården og vi hadde en fin kjelke vi akte med nedover de bratte bakkene fra gården. Far hadde laget kjelken tidligere og inne i torvhuset hadde han ei liten esse som han fikk laget meier av stål til kjelken, med stålmeier gikk fort nedover bakkene. Det ble fart og det hendte vi ble slynget av underveis, men det var bare å komme seg på kjelken igjen.

Mor bakte flatbrød og kaker som skulle være til jul, ute var det en spesiell lukt av røyken fra baksterovn og fyring med torv. Torvlukta husker jeg enda sier Tordis og titter ut av vinduet, jeg tror nå det var både kaldere og mer snø før i tiden enn det er nå.

På tross av at vi hadde litt skog brukte vi i hovedsak torv til fyring, men det ble også brukt en del ved til fyring.

Når småkakene ble stekt luktet det ekstra godt på kjøkkenet til mor og kokuskaker var både søte og velsmakende, det var en smak som jeg forbinder med jul. 

I den gamle kokeboka finner vi enda oppskriften på julebaksten til mor.

Kokuskaker fra mors kokebok:

Oppskrift på Kokuskaker fra den gamle og velbrukte kokeboka.

Kokuskaker. 6 egg, 200 gr. flormelis, 250 gr. ”Mono” (smør), 350 gr. Hvetemel, 1 teskje bakepulver, 250 gr. Kokusmasse. Eggeplommene piskes i ¼ time med sukkeret, irøres det smeltede smør, røres med dette i 20 minutter.; Tilsættes det sigtede hvetemel, hvori bakepulveret er utrørt, samt kokusmassen.; tilsids de stivvispede eggehviter. Deigen sættes med teskje i topper paa smurt plate. Stekes lysgulbrune i varm ovn. – Er kokusmassen meget grov, saa hak den noget.

Alle kyrne og sauene var i fjøset sammen med hønene mens Tyra hadde egen stall, det var varmt og godt inne i fjøset og stallen med varmen fra dyrene.

Det var fest på Bakkan da det kom julekort fra Amerika, det var fra mors tante som sendte julekort hvert år og da var det lesing av kort og de fine kortene ble tatt vare på. 

Det var ikke mange julekort den gang som jeg kan komme på, men de kortene som var synes jeg var så fine.

Kjøkkenbordet har fått ny voksduk.

Lille julaften kom og det ble vasket og stelt i hus og fjøs, mat ble båret i hus og klargjort. Hesten Tyra som sto på stallen fikk litt ekstra strigling og litt ekstra med havre og høy. 

Vi jentene begynte å glede oss ordentlig til julaften, tiden ville liksom ikke gå fort nok. 

Det var mange småting som skulle på plass så mor og far var travelt opptatt med sitt.

På selve julaften var fjøs stellet unnagjort tidlig og det ble laget salt kjøtt og innmatpølse til middag sammen med kålstappe, det var også brukt noe vi kalt ”Melli”. Det var hjemmelaget flatbrød som ble brekt opp i biter og lagt i en tallerken, så ble det helt over kraft fra kjøttet og pølsene og tilsmakt med litt sirup.

Kjøkkenet var pyntet til fest på langbordet var det ny voksduk og det var dekket til middag for oss spendte småjenter.

Middagen var ved middagstider og da var det dekket med fineste servise og glass, til maten fikk vi hjemmelaget saft og de voksen fikk hjemmebrygget øl. 

Jeg tror ikke det var alkohol i ølet som ble brukt til maten for vi fikk smake litt vi barna også, hele huset ble varmet opp og det ble fyrt både i komfyren på kjøkkenet og ovnen på stua den dagen.

Etter middagen fikk vi barna beskjed om at vi ikke skulle komme inn på stua, for der ble det pyntet juletre av mor og far. 

Da var norske flagg og vi hadde noen juletre kuler som pyntet treet.

Det var levende lys og selvlaget pynt på treet som var ei furu, ikke av de fineste i skogen for de skulle få vokse seg store og rette.

Vi var så spente at vi holdt nesten ikke ut ventetiden, men etter ett tidlig fjøsstell og mor og far var kommer inn ble endelig døren til stua åpnet.

Stor pakke fra onkel Isak og tante Borghild.

Der sto det fineste vi hadde sett, en pyntet finstue og med ett juletre så skinnende og fint att vi bare ble stående stumme å se. Under treet lå det en stor pakke fra onkel Isak og tante Borghild i Bergen.

Ved siden av den store pakken lå det også mindre pakker som øynene til de små jentene ikke kunne slippe av syne, det var gaver fra mor og far.

Mor hadde sydd nye kjoler vi hadde på og vi var så stolte og fine syntes vi, og vi var vel de heldigste i verden som hadde så gode og snille foreldre som delte av det de hadde.

Juletreet ble plassert ute på stuegulvet og det var tid for å gå rundt juletreet og synge inn julen, det å gå rundt juletreet å synge inn julen var trivelig.

Men for små barneblikk som så bort på det fine pyntede stuebordet der det var både dadler og fiken som ble kjøpt inn til jul.

På bordet var det også satt fram nøtter vi hadde plukket borte i hassel- halten tidligere på høsten, de har vært oppbevart på loftet til modning siden de ble plukket.

Levende lys og den fine parafinlampa var tent og glasset var pusset så fint og blankt.

Når julesangene var unnagjort ble det servert rømmegrøt til kvelds, tiden ville fortsatt ikke gå fort nok så vi kom til de fine pakkene som lå og ventet under treet.

Endelig tok far til ordet og gavene ble lest opp, jeg fikk ett forklede og Jonny fikk nye lester av mor og far.

Så kom vi fram til den store pakken fra tante Borghild og onkel Isak Undås i Bergen, det var den største og fineste sirupskaken jeg hadde sett og gleden var til å ta og føle på over det runde bakverket med rosiner og sukat.

Men overraskelsene var ikke over, inne ved juletrefoten lå det fortsatt to pakker. En til Jonny og en til meg, det var en dukke til hver som mor hadde laget og sydd klær på. 

Om kvelden når det var sengetid ble dukkene med på loftet for å ta kvelden med dukkene på armen.

Med slede til kirka.

Første juledagsmorgen ble vi vekket av mor og far som allerede var ferdige i fjøset. 

De hadde fyrt i ovnen så det var varmt og godt i hele huset, også på loftet hvor døren var åpnet så varmen kom opp til loftet.

Vi barna fikk servert mat på sengen og der lå det også noen småbrød vi kunne kose oss med før vi sto opp til en ny begivenhetsrik dag.

1. Juledag gikk ferden til Hitra Kirke på Melandsjøen hvor det var høymesse og mye folk å treffe.

Far hadde vært inne i stallen til Tyra og striglet henne og pyntet med dombjeller og nypusset seletøy, så gikk turen fra Bakkan og over Leikvam til Melandsjø med den trofaste og snille Tyra og slede.

På kirkebakken traff vi mange andre barn men vi var så beskjedene at det var ikke så mye ståhei den gangen slik det er nå når det samles mange barn.

Kirka var helt ny og de fine lysestakene og den store lysekrona var så blank og fin der de hang med levende lys, det var ikke elektrisk strøm i kirka heller den gang.

Senere i jula var det tradisjon at det var julebesøk til onkel Kristian på Melandsjø og hos onkel Martin på Hestnes, det var fast hver jul. Det var vi glade for, for da fikk vi ha på oss de fine kjolene mor hadde sydd før jul.

Det er en tanke som ofte dukker opp når jeg nå tenker tilbake på mor og far oppe på Bakkan. Jeg hørte aldri at de var sinte på hverandre og hvor glade vi var i våre foreldre. Vi var veldig redd for at det skulle bli noe som tilstøtte mor og far og at vi skulle miste dem.

Men vi fikk en fin barndom og oppvekst hos våre foreldre, vi var aldri hugrie når vi gikk til sengs om kvelden.

Nå har jeg ikke flere søsken igjen, de har gått bort alle nå. 

Men jeg har så mange fine minner fra min barndom som jeg skal ta med meg tilbake til barndomsgården øverst i grenda Asmundvåg.

For også i år er jeg så heldig at jeg skal få en tur i julen til mitt barndomshjem, Bakkan enda en gang.

Jeg ønsker alle barn, barnebarn og oldebarn en riktig god jul!

Ha en riktig god jul alle sammen og ta godt vare på hverandre og de som dere har kjær.

Hilsen Tordis på Bakkan