Laster...
Eidsmyra kirkegård eller Eidsmyra gravplass[1] er en gravlund i Hitra kommune i Trøndelag. Den ligger et par kilometer sørvest for Kvenvær kirke, vest for fylkesvei 713. Den ble tatt i bruk i 1953.
Wikipedia


Eidsmyra gravsted

Eidsmyra kirkegård eller Eidsmyra gravplass[1] er en gravlund i Hitra kommune i Trøndelag. Den ligger et par kilometer sørvest for Kvenvær kirke, vest for fylkesvei 713. Den ble tatt i bruk i 1953. Wikipedia

Eier av original/KildeJan-Tore Egge
Dato22 Mai 2011
Linket tillocation_onEidsmyra gravsted, Kvenvær, Hitra
church

Kirkegård

location_onEidsmyra gravsted, Kvenvær, Hitra, Trøndelag, Norge

KVENVÆR KIRKE (norske kirker.net)

Kvenvær kirke er fra 1909, da kirkestedet ble flyttet fra Hakkbuan på Hakkebuøya, der det hadde vært kirkested siden 1400-tallet [mellom 1520 og 1540 iflg Overdahl]. Flyttingen hadde sammenheng med fraflyttingen av øyene nordvest for Hitra. Den eldste kirken på stedet var trolig en stavkirke. Denne kirken var kapell i Dolm sogn, og siden tienden gikk til hovedkirken, falt det på lokalbefolkningen å vedlikeholde kirken (kapellet). Kirken gjennomgikk større vedlikehold i 1644, 1703 og 1725. Så ble den truffet av lynet og brant ned den 20. juli 1756 (ifølge Orkdalsmenighetene, mens Wikipedia sier 1754).

Etter noe om og men ble ny kirke oppført og innviet den 14. juli 1763 av sogneprest Ludvig Frederich Broch, som sies å ha vært skuffet fordi biskopen ikke møtte opp ved denne anledningen. Denne kirken hadde 80 sitteplasser, noe som senere ble utvidet til rundt hundre ved hjelp av galleri. Skipet målte 5,7 m x 9,1 m, og bygget hadde ikke tårn eller sakristi. Det sies at kirken lå på en klippe, og at jorden rundt ikke var dyp nok til å skjule likkistene. Etterhvert ble det på dugnad fylt på noe jord og satt opp gjerde. Etter rundt hundre år var kirken for liten og ble utvidet med 5,3 meter i lengden. Også galleriet ble utvidet, og kapasiteten kom opp i 170 plasser. Det ble også oppført tårn — eller kanskje snarere en takrytter.

Rundt 1900 ble kirkestedet oppfattet som usentralt og selve kirken som for liten. Det kan se ut til at Kvenvær ble opprettet som eget sogn omkring denne tiden, og flere gårder ble overført til dette sognet fra Dolm. I 1908 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å flytte kirkestedet til gården Stein på Fast-Hitra. Ny kirke tegnet av Nils Ryjord ble oppført der under byggmester Nerem fra Romsdalen (der også de fleste arbeiderne kom fra). Kirken ble innviet den 9. desember 1909.

Denne langkirken i tre har 500 sitteplasser. Skipet er rektangulært, koret er smalere, lavere og kortere og omgitt av sakristier, og det er tårn ved inngangen i vest. (Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst.) Det er orgelgalleri over inngangen i skipet.

Kirken ble malt utvendig og innvendig i 1952. Utsmykningen med bibelmotiver i takhimlingen i skipet og koret er fra denne tiden. Kirken ble tatt i bruk igjen etter oppusingen den 2. juledag det året. Først i 1955 fikk den altertavle. Den er laget av Daniel og Gjermund Skipnes, og bildet viser den seirende og velsignende Kristus. Om prekestolen og døpefonten sier ikke kildene mye. Orgelet kom til etter flere års pengeinnsamling. Det har syv stemmer og ble bygget av Brødrene Thorkildsen i 1930 (deres opus 57). Samme fabrikk restaurerte orgelet i 1984. Kirkeklokken er fra 1909.

Kirken brukes endel som konsertarena.

Et lite område rundt kirken er inngjerdet, og det finnes et lite bygg som trolig er kombinert servicebygg (toalett) og redskapshus. Det er imidlertid ingen graver ved kirken, så det later til at andre gravplasser i nærheten benyttes til begravelser.

Den gamle kirken på Hakkebuøya ble for øvrig tatt ned og gjenoppført som Forsnes kapell i 1935. Den minste av kirkeklokkene ble i 1926 overført til hjelpekirkegården på Faksvåg, mens den største klokken fulgte med til Forsnes.

Wikimedia Commons.
Kilder og videre lesning:

Orkdalsmenighetene (tatt av nettet)
Øya med de sju kirkene (tatt av nettet)
Wikipedia om Kvenvær kirke
Wikipedia om Kvenvær gamle kirke
Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 254