Lars Pedersen Hammerstad
Faren til Lars, Peder Nilsen, var bruker på gården Klauset på Otrøya i Midsund på Møre fra ca 1814. Han kom da fra Bergen. Lars Pedersen var bruker på Klauset den siste tiden før det endte i en konkurs. Klauset ble solgt på tvangsauksjon i 1826 etter at et skattekrav fra futen på omlag 45 spesidaler som Lars og faren ikke betalte.
Noen år senere, ca 1828, kom Lars til Hitra, og på Hammerstad bygslet han det ene bruket, men kjøpte senere begge brukene på Hammerstad, henholdsvis i 1845 og 1856. Videre ble han eier av gårdene Eidsøen og Gjølsdalen (Hammerstaddalen) på Hitra. Da konkursboet etter handelsmann Bing på Svellingen ble gjort opp, kjøpte han av boet bl.a. de pantsatte gårdene Skjønhals, Tungvåg og Tvervåg på Frøya. Disse gårdene overdro han kort tid etter til de tidligere eiere så snart de kunne betale for dem. Lars Hammerstad var en meget driftig mann som også eide fraktefartøy i som ble brukt i forbindelse med sild- og fisketilvirkning. Også kjøpet av en gårdpart av Ervik på Frøya (1/5-del) i 1842 var utslag av hans virketrang og praktiske innsikt. Der bygde han kvernbruk ved å føre opp en stor demning for Ervikvatnet. Ervik mølle ble i mange år drevet ved leiet hjelp og der ble alt korn på Frøya og fra en del av Hitra malt helt frem til århundreskiftet. I 1855 solgte Lars Hammerstad eiendommen Ervik Mølle til Carl Olsen Eidsø.Lars Hammerstad reiste altså fra en gårdskonkurs på Klauset i 1826, og kommer til Hitra, via Godøya ved Ålesund hvor han var en tid, og kjøper opp flere eiendommer både på Hitra og på Frøya. Mange har spurt seg hvordan han kunne greie å få til dette. En gammel teori er at det var han som ranet en kirke for alt kirkesølv - mange er de ungene som opp gjennom generasjonene har leita etter skatten på Hammerstad som de alltid hadde hørt om. Det ble i alle fall leita etter Lars Hammerstad etter denne konkursen på Klauset, men ingen der fant visst noen gang ut hvor han hadde reist.
En annen teori er at han hadde med seg en god del "svarte penger" etter en lovlig brennevinsfabrikk hvor han og faren hadde fått løyve til å produsere et visst kvantum med sprit. Løyvet skulle være utstedt av Kongen i Danmark. Det hadde seg imidlertid sånn at trafikken til og fra produksjonsstedet ikke sto i forhold til den produksjon det var gitt løyve til, og det ble til stadighet unaturlige lange køer nede ved havna. Dette pågikk så lenge at det begynte "å brenne" under føttene på produsentene, og Lars reiste da sin vei og endte til slutt opp på Hitra.
Lars fikk også demmet opp Melkstadvatnet. I 1833 gikk han i gang med bygging av demninger som ledet vatnet fra Hauksjøen til Melkstadvatnet og videre ned til Hammerstadvatnet i stedet for at det rant ut i Vollavågen. Dette var et stort stykke arbeid og det sies at tukthusfanger fra Trondjem fengsel ble benyttet til dette. [3, 4, 5]